Bekymringer

Hvem bekymrer seg ikke??
Jeg bekymrer meg. Ikke så mye som før, men jeg bekymrer meg. Merkelig nok bekymra jeg meg utrolig mye da jeg var liten. Mange sier at det var fint da man var liten og ikke hadde noe å bekymre seg for. Jeg må nok ha vært ganske unormal... Jeg bekymra meg mye mer enn det jeg gjør nå. Mamma måtte komme på skolen noen ganger fordi jeg hadde så innmari vondt i magen. En gang var for eksempel leksa å fargelegge noe på en side i boka, mens jeg hadde gjort oppgaven på siden foran. Jeg hadde gjort lekser, men jeg hadde gjort FEIL lekser.

Det er jo ikke meninga at vi skal gå rundt å bekymre oss. Husker en vis mann en gang som sa at det eneste vi kan bekymre oss for er de menneskene som ikke har tatt imot Jesus som Herre.
Bekymringer stenger ofte for intimitet med Gud.

Til konfirmasjonen min fikk jeg et par hundre kroner (ca..tror jeg) av pappa under talen hans.
For da jeg var liten og spurte om å få noe, sa mamma og pappa at: "Vi har ikke råd til det".
Så en dag kom jeg til pappa med sparepengene jeg hadde. (Det var ikke 200,- men jeg fikk tilbake med renter..). Jeg ville gi dem pengene mine siden de aldri hadde råd til noe..
(Sånn jeg oppfattet det. Jeg husker ikke historien, men den ble meg fortalt i konfirmasjonen)

Hvorfor skulle jeg bekymre meg for mamma og pappas økonomi når jeg var så liten? Det var jo ikke egentlig mitt problem. Er det litt sånn med oss alle? At vi tar på oss bekymringer som vi kan legge over på Pappa.

Samtidig tenker jeg at det viste noe av hjertet mitt da. Jeg gav det jeg hadde. Det var jo ikke mye, men jeg gav det til mamma og pappa. Jeg antar at pappa tok imot pengene siden jeg fikk dem tilbake igjen. Pappa sa nok aldri: Hæ! kommer du til meg med de usle myntene der?
Nei, han tok imot det jeg hadde å gi. Antageligvis gledet det ham at jeg var villig til det.
Dere skjønner hvor jeg vil. Jeg må gi det jeg har til Gud/Pappa. I forhold til hvor stor Gud er, så er det ikke så mye jeg har å komme med. Men Han ser hjertet.

"Jeg vil gi deg mitt liv, mitt hjerte og min sjel."
Det er jo alt vi har... Og alt vi har å gi.

"Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!" Fil 4.6