Trening

Hvor mange ganger har jeg vel ikke kjent at jeg skal si noe eller gjøre noe for noen, men så gjør jeg det bare ikke... Oftest fordi jeg tror at den andre personen vil tro at jeg er helt rar, eller at jeg skal ta feil eller bare at jeg ikke er sikker på om jeg har lov...

I går og i dag har jeg vært på konferanse.. En annerledes konferanse.. Ikke bare sitte-og-lytte-konferanse, men en gjøre-konferanse. Har blitt skikkelig utfordra.

Jeg føler meg ofte som israelsfolket...
Ikke at jeg er et helt folk..
Nei, men jeg oppfører meg ofte som dem..
Gud lærer meg ting og gjør ting gjennom meg..
så går det et par måneder så er jeg tilbake der jeg var..

Hver gang tenker jeg: Sist gang dabba det av, men satser på at det holder denna gangen.. Gud var jo så tydelig.
Jeg ønsker jo ikke å tenke noe annet heller, må ha håpet om at det kan være en konstant forandring i hjertet mitt. Og uansett går jeg vel ikke helt tilbake til start.. Jeg vil gjøre det jeg hører, ikke bare høre det.

"Dansende i en blomstereng jeg roper ut til Herren: jeg er FRI!"