Takk!!

Nå har jeg jobbet to nattevakter og jeg kan si at det er stor forskjell på en stressende natt, og en rolig natt. Har nemlig prøvd litt av hvert. De rolige nettene har jeg mulighet til å bruke litt mer tid hos de pasientene som ønsker å prate litt. Mange bekymrer seg for operasjonen og dagene etter operasjonen. Kommer det til å gå bra? Hva kan gå galt? Tenkt om det skjer noe. Mine minutter sammen med disse menneskene - for de er mennesker, ikke bare pasienter- kan gi ro til å få sove igjen.
Når jeg lurer på om jeg har fått gjort alt jeg skulle, fått printa ut alt jeg skulle og fått skrevet alt jeg skulle og lurer på om jeg har gjort disse tingene bra nok, er det godt å høre at pasientene er glad for at jeg har vært hos dem. Det er så mye praktisk jeg skal komme inn i og lære, og av og til kan jeg glemme hvor mye det betyr at jeg er tilstede. At pasientene ser meg også når det ikke skal måles blodsukker og temp.
Gud har velsigna meg med denne jobben, og Han er med i de utfordringene og gledene jeg får.

Mitt største problem akkurat nå er at jeg er trøtt. To nattevakter - ville egentlig sove til kl 16.00, men stod opp kl 11.30 for å få sove igjen til natta. Skal nemlig opp kl 06.00 i morra tidlig. Sist gang jeg skulle det sleit jeg litt med å få sove..