Høsten..
Her sitter jeg og venter på at andre skal oppdatere bloggene sine..så er går det en stund mellom hver gang jeg skriver også. Det er ikke så lett å oppdatere blogg nå, som da jeg var ute i praksis. Men har i dag blitt litt inspirert av et par andre bloggere som jeg ser opp til..
Hverdagen er fylt av tanker og spørsmål, så noe må det jo være å skrive.
Nå er høsten her. Høsten jeg gledet og gruet meg til. Gledet meg til å flytte ut og sammen med ei god venninne, gledet meg til å komme nærmere venner, gledet meg til å finne en ny menighet-samtidig som jeg grua meg til å skulle velge en ny plass og ikke komme til kjente omgivelser.Gledet meg til å slippe å lese til eksamen. Gledet meg til å begynne i jobb, samtidig som det var skummelt å komme ny og nyutdanna til en plass.
Og nå, nå er høsten her. Det er deilig å ikke lese til eksamen, det er deilig å komme hjem fra jobb å ha fri, det er fint å ha en jobb å gå til, selv om det fortsatt er bittelitt skummelt å være så fersk, det er fint å være nærme venner og kunne stikke innom på kveldsbesøk, det er fint å bo med ei jente som er glad i Jesus og menneskene rundt seg, som jeg kan be med og snakke om det jeg har lest og tenker på.
Samtidig føler jeg meg rotløs. Savner et sted å komme til der jeg kan ha en tjeneste, der jeg føler meg hjemme og der folk kjenner meg.
Tenk så heldig jeg er som kan gå fra menighet til menighet. Ikke at det er et poeng å gå fra menighet til menighet, jeg skulle vel helst ønske at jeg hadde funnet et sted å gå med en gang. Men tenk at jeg har mulighet til å gå på flere møter i løpet av en dag. Trenger jeg å skjule det? Trenger jeg å gjemme meg? Er det ikke en stor velsignelse? Jeg tar det som en selvfølge, men er det virkelig en selvfølge?
posted by Karianne at 4:19 PM
3 Comments:
hei vennen....jeg er så sinnsykt glad i deg,og kommer til og savne deg på emmaus,men det er viktig for deg og finne ett sted du føler deg vel..og hvor du kan få bruke de evnene/gavene du har fått..håper snart og kunne tilbringe en kveld med deg og ingunn..savner dere..klem camilla
Du stiller noen gode spørsmål! I dag er det årsmøte i Acta Skedsmokorset, og jeg skal ut av styret. Noe jeg vet er veldig bra og riktig. Veldig bra at de som er yngre nå kan ta over litt. Dette er MIN menighetsstatus! Jeg er på vei. Vet ikke hvor eller når! Godt at vi alle er én kirke! Én menighet!
Gla i deg og ønsker deg Guds velsignelse!
Du skriver om en veldig viktig ting. Vi har funnet en menighet som jeg nå regner som min familie og som mine beste venner. Den er ikke stor, den er ikke hipp og den er ikke innen en bestemt teologisk retning. Men den er fyllt av folk som ønsker å leve nær Jesus. 24/7. Sammen med disse menneskene kan jeg gå turer i marka, jeg kan feire gudstjeneste og nattverd, jeg kan ha cellegrupppe og dele det innerste eller vi kan bare dele en kopp kaffi på lekeplassen. Heldigvis kan jeg si at jeg ikke snakker oftere med menneskene i menigheten min enn jeg gjør med alle de som ikke går i menigheten min. Heldigvis kan jeg si at presten vår ikke ser nødvendigheten i å starte barne-KRIK når det lokale idrettslaget SULTER etter ledere. Jeg har skrevet litt om dette i en tidligere post - hvis du er interessert...
Post a Comment
<< Home