Don't cry

Why do you cry? He has risen. 

Why are you weeping? He's not dead. 

Why do you cry? he has risen. 

Why are you weeping? He's not dead. 

He paid it all on that lonely highway. 

And his anointing I can feel. 

He shed his blood. For my Transgressions. 

And by his stripes we are healed. 

Why do you cry? He has risen. 

Why are you weeping? He's not dead. 

So as you go through lifes journey.

Don't you worry lift up your head. 

Don't you cry stop your weeping 

He has risen He's not dead. 

[Chorus] 

Don't cry 

Wipe your eyes 

He's not dead. 

Don't weep 

He's not asleep 

Je-hovah 

He's not dead 

Don't cry 

Wipe your eyes 

He's not dead 

Album: Rebirth Of Kirk Franklin

Noen ganger blir man grepet dypere av noe man har hørt mange ganger før...

Hadde en sånn opplevelse i kveld under forestillingen "Eplet" som var satt opp av Acta Skedsmokorset. De sang "Don't cry"

Sammen med et sterkt formiddagsmøte i Misjonssalen med "Navnet Jesus", kan man si at det har vært en sterk Jesusdag for min del. Hver dag er en Jesusdag, men av og til blir den ekstra spesiell. Noen ganger ser man det dypere. 

Tenk om man aldri ville glemme slike dager, slike dyrebare øyeblikk. 

Tenk om man kunne leve resten av livet på dem.. Men da ville man ikke vært like avhengig av Jesus videre. 

Takk Jesus!

Livet

Livet

Livet burde være tryggest i mors liv

Livet

Jeg skrev et langt blogginnlegg. 

Jeg slettet et langt blogginnlegg.

Det ble for ærlig..

 Men jeg ønsker ikke å tie.

Jeg vet at jeg har "feil" mening. 

Jeg vet at mine meninger kan gi andre følelse av 

skyld og skam.

Derfor tier jeg. 

Er det rett?

Er det fordi andres meninger gir meg følelse av 

skam 

over mine egne meninger?

Det som før var en normal tanke og mening

 i et land der Bibelen var grunnlaget for moralen,

er nå hårreisende.

Vi vet så mye bedre nå..

Vi har kommet så mye lengre..

Ja, på mange områder, 

men på mange områder har vi gått bakover

og det vil fortsette

til Jesus igjen forandrer samfunnet vårt.

Jesu Ord er revolusjonerende.

Jesus er fullkommen kjærlighet.

En kjærlighet som lider, som gir sitt liv, som tjener andre.

Den er tålmodig, den er velvillig, den misunner ikke,

den skryter ikke, er ikke hovmodig. 

Den krenker ikke, den søker ikke sitt eget. 

Den er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Hollywood (verden) lærer oss at kjærligheten 

er egoistisk, den er selvsentrert, 

den inneholder ikke lidelse,

den ønsker at andre gir sitt liv for oss, 

den ønsker at andre tjener oss, 

den misunner, den skryter, den er hovmodig, 

den krenker, den søker sitt eget. 

Brev

Jeg skulle ønske at jeg skrev brev litt oftere. Det er utrolig stas når det er noe annet i postkassa enn offentlige konvolutter. Nå har min bror, svigerinne og deres 3 barn flyttet til Sverige (+4 andre venner), så kanskje er det tid for å ta fram penn og papir snart. Jeg kjenner meg selv godt nok til å ikke love at jeg skal sende brev, men kanskje, kanskje kan jeg klare å skrive i ny & ne. 
Bildet under er tatt av min gode venninne Cornelia fra Sveits. Som forøvrig nok er den som har fått flest brev av meg de siste åra.. (Maks 1 brev i  året er dog ikke mye å skryte av..)

Takknemlig

Noen ganger er det akkurat som om det veller inn over meg. Det Jesus har gjort. Jeg er så takknemlig! Å forstå det fullt og helt er ikke så lett, jeg synes rett og slett det kan være litt vanskelig å virkelig fatte denne nåden. Hva betyr det i praksis? Jeg blir ydmyk i møte med Jesus. Hans enorme kjærlighet. Den kjærligheten som førte Ham i døden..for så å vinne! Han valgte lidelsene. Han forlot det perfekte, himmelen. Jeg kjenner at jeg hadde hatt store problemer med å forlate himmelen og det totale nærværet av Gud, for å komme til jorda. Jesus er Gud, så han forlot jo ikke Gud, men Jesus visste om den lidelsen han måtte igjennom. Det er for meg utrolig. Det er stort! Jeg er takknemlig for at jeg kan få lov til å ta imot denne gaven. Det er bare Gud som kan gjennomføre en sånn plan. Skaperen av universet.

"Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere." Rom

Det perfekte eksempelet på å elske sine fiender!

Gud

Gud

Det ordet kan sies med undring, med kjærlighet, med smerte og så mye mer. 
Det er et ord som rommer så mye. Så uendelig mye. Jeg er så takknemlig! Takknemlig til Gud. Hans svar på mine bønner er ikke alltid det jeg ønsker det skal være. Men jeg vet at det er en grunn til at han svarer som han gjør. Han har det store bildet. Han ser lenger enn meg. Jeg prøver å stole på det. 
Om jeg stoler på Gud vil jo vise seg i handling. Hva blir neste steg? Tør jeg? Vil jeg? Ønsker jeg å la Ham lede meg ut i ting jeg ikke har oversikt og kontroll over? 
Jeg tror jeg er bittelitt på vei.

"Herre, vis meg dine veier og lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet, lær meg, Gud. For du er min frelser. Jeg venter dagen lang på deg."   Salme 25:4-5

Reservasjonsretten

Ja, nå ble den diskutert igjen i Debatten på NRK. Jeg synes det er en debatt som har tatt helt av. Mange roper høyt. Det har blitt en utrolig usaklig debatt. 
Jeg er kvinne, jeg bestemmer over min egen kropp og jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en lege som velger å reservere seg mot å henvise til abort. Finnes det empati for de legene som ønsker å reservere seg mot å henvise til noe de mener er å ta liv? (Selv om det er norsk lov) De er leger og kan mer enn de fleste andre av oss om hvordan barnet utvikler seg i mors mage. Det bør være en ørliten forståelse for at de tenker at dette er å ta liv. 

Akkurat nå dreier denne debatten seg ikke om abortloven.. Nå dreier det seg om reservasjonsmuligheten, og dette har i praksis fungert i 36 år. Leger har reservert seg, og kvinner har tatt abort. De fleste går uansett utenom fastlegen.