Penger

Penger ja, en fin ting når man har dem. Hva med når man ikke har dem? Når f.eks. menigheten er blakk. Når folk ikke kjenner tilknytning til en menighet og det raser nedover med økonomien. Når man blir så innmariavhengig av utleie inntekter at man må ta ned ting fra veggene som betyr enormt mye for så mange. Når man ikke gir videre i frykt for dårligere økonomi.

Hva er årsaken? Hva er det som gjør at min generasjon ikke har den samme givergleden som de over 60? Er jeg negativ? Kanskje det, men så er det sånn det er da. Vi gir mindre og bruker mer på oss selv. Vi ser ikke nødvendigheten i å dele.

Vi er blant de aller aller rikeste i verden. "Åhh... jammen, det er så langt unna. Det blirså fjernt for meg." Ja, men vår egen menighet da? For de av oss som har en. Er det ikke viktig at ting går rundt? F.eks. at nye kan få være med på ting som ikke koster penger.

Hvordan kan jeg midt i det samfunnet jeg lever i være med på å tenke annerledes? Det hjelper ikke å tenke at: Jammen..alle andre gjør det.
Ja, "alle andre" har hytte på fjellet og ved sjøen. De har hver sin bil. De har leiligheter og hus. De spiser ut ofte. Går på kafé enda oftere og kjøper de klærne de vil ha. VI vil ha..
Jeg er også med på det.
crazy!

Må Gud gi oss visdom til å forvalte pengene rett. Hvor mye beholder vi selv?