Ops

Ja, det blir litt sånn når hverdagen kommer..
Jeg har begynt å jobbe igjen. Det er bra : ) Jeg har skrytt av dem før, men er så utrolig glad i den gjengen jeg jobber med, at det er en fryd å være på jobb! Føler meg velsigna som har et så godt arbeidsmiljø.

Hva blogger man om egentlig når hverdagene er ganske like..? det går i: jobb, fotball, Reto, Kompass, Acta Skedsmokorset, strikking, bibelgruppe.

Det går an å skrive om hvor irriterende det er med folk som ligger i venstre fila og sinker når de burde ha liggi i høyre fila. Man kan skrive om været.. noe som er helt ute og kjøre.. Om naboens trær som gjør at jeg må koste inngangen et par ganger om dagen.. Men alt dette er bare klaging.. sutring.. som israelsfolket i ørkenen.
Er det lettere å klage når man føler at man er i en "ørken"? Lar vi oss påvirke av mennesker rundt oss som klager. Ser vi Guds storhet i de små tingene i hverdagen, i våre medmennesker? Jeg skriver "vi" og utfordrer meg selv også.

GT vitner om en hellig, trofast og kjærlig Gud. Han forsøker å holde folket sitt nær seg, fordi Han vet at det er det beste for dem.

"Dere skal være hellige for jeg er hellig"

Ønsker deg en velsigna uke!